Svart (hudfarge)
Svart er en hudfarge som kjennetegnes ved store mengder melanin i hud og hår. Tradisjonelt har man gått ut fra at variasjoner i hudfarge er genetisk bestemt og knyttet til geografisk opprinnelse, som følge at en mørk hudfarge beskytter mot solens UV-stråler, som er sterkere rundt ekvator.[1] Melaninet i huden fanger opp UV-strålingen og beskytter DNA og andre molekyler i cellene fra å skades, hvilket reduserer risikoen for kreft.[1] På 2010-tallet fremkom nytt forskningsmateriale som tydet på at bildet var mer komplisert, og at det er flere ulike gener som påvirker hvilken hudfarge et individ har.[2]
I dagligspråket henviser «svart» som oftest til utseendet til personer som stammer fra det tropiske Afrika, men også mørkhudede folkeslag fra Australia, Melanesia, Ny-Guinea og sør-India har blitt kalt svarte.[2]
Ordet «neger», med lignende betydning, oppfattes i moderne tid som regel som nedsettende, og har derfor blitt mer eller mindre uanvendelig.[3][4][5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Tekst: Trine Merethe Paulsen og Wenche Heir (CC BY-SA) (28. mai 2020). «FAGARTIKKEL Hudfarge». Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). Besøkt 21. desember 2020. «Dersom hudfargen blir veldig mørk, slipper lite ultrafiolett stråling igjennom til cellene der D-vitaminet utvikles. Forskerne mener at dette er årsaken til at mennesker som lever i områder med lite sol, er lysere i huden enn mennesker som lever i områder med mye sol.»
- ^ a b Philip Guelpa (9. november 2017). «Genetisk studie viser at raseklassifisering etter hudfarge ikke har vitenskapelig grunnlag». World Socialist Web Site (på norsk). Besøkt 21. desember 2020. «Den tradisjonelle oppfatningen har vært at tidlige mennesker hadde mørk hud som en evolusjonær tilpasning for å beskytte seg mot den farlige ultrafiolette strålingen fra den sterke afrikanske solen. Etter hvert som mennesker spredte seg til andre kontinenter og andre breddegrader, hvor solbestrålingen var mindre intens, ble det utviklet lysere hud for å sørge for større produksjon av vitamin D, som er et essensielt næringsstoff produsert i huden ved hjelp av sollys. Den faktiske geografiske fordeling av populasjoner med varierende hudfargetoner passer imidlertid ikke så lett inn i dette enkle scenariet. Den nye forskningen, som ikke benekter denne mekanismen, avslører imidlertid et langt mer komplisert bilde.»
- ^ ««Neger» er ut, og kvinner har den mest hensynsfulle ordbruken». Språkrådet (på norsk). 12. november 2013. Besøkt 21. desember 2020. «Språkforskerne Edit Bugge (Høgskolen i Bergen), Ingunn Indrebø Ims (Universitetet i Oslo) og Endre Brunstad (Universitetet i Bergen) har utført undersøkelsen «Har du en støtende språkbruk?» for Språkrådet. Undersøkelsen er utført som en språktest på NRKs nettsider, der 15 500 lesere har oppgitt hvilke formuleringer de mener er mest passende i 23 ulike sammenhenger.»
- ^ Språkrådets frågelåda Arkivert 3. januar 2013 hos Wayback Machine.. "[N]eger är inte neutralt. [...] I stället får man använda exempelvis svart, färgad eller mörkhyad, om man måste ange hudfärg. [...] Ordet har av utomspråkliga skäl blivit så gott som oanvändbart." Läst 9 juli 2010.
- ^ ««Neger» erstattes». Utrop (på engelsk). 13. november 2013. Besøkt 21. desember 2020. «Nesten tre fjerdedeler av deltakerne i en undersøkelse bruker ikke ordet «neger». Det kom frem i undersøkelsen «Har du en støtende språkbruk?», lagd på oppdrag fra Språkrådet. Resultatene i undersøkese ble presentert under Språkdagen 2013 – Troll i ord.»